Aurora Borealis

Måneskinnsnatt med nordlys. Bodø februar 2000

Nordlysbildene på denne sida er tatt de to siste åra ved Bodø i Nordland. De er tatt med 24 mm og 19 mm linser på 100 ISO diaf'ilm. Eksponeringstid fra 10 til 55 sekunder. Illustrasjonene er laget i et 3D-program


 

NORDLYS

Det er nordlys hele døgnet og hele året. Fra jordoverflata er det kun synlig om kvelden og natta. Fra satellitter og romstasjoner kan nordlysutbruddene sees hele tida.


HVORDAN OPPSTÅR NORDLYSET?

Solflekkene er solas "vulkaner". Ut av disse blåses voldsomme mengder ladde partikler i alle retninger. Jorda er et lite mål i rommet, men en del av partiklene blir på sin ferd fanget opp av jordas magnetfelt.

Hastigheten på partiklene avhenger av styrken på utbruddet. Mens lyset bruker rundt 8 minutter på den lange reisen, bruker de ladde partiklene rundt 5 jorddøgn. Ved kraftige utbrudd på sola øker farten sterkt, slik at en kan se økning i nordlysaktiviteten rundt 2 døgn etter at utbruddet på sola ble observert.

Partiklene blir fanget opp av magnetfeltet rundt jorda og ledes langs magnetbanene inn mot jordoverflata rundt de magnetiske polene, der magnetbanene går tilnærmet vertikalt inn gjennom jordas atmosfære.

I det partiklene treffer de ytre delene av atmosfæren, oppstår utallige små utladninger. Det er disse utladningene vi ser som nordlys. På den sørlige halvkule skjer det samme, kalt Aurora Australis - sørlys.


11-årig syklus: Nordlyset varierer med aktiviteten på sola. Ca hvert 11. år er aktiviteten størst. I årene 2000 og 2001 er det en topp i denne syklusen.

Årlig syklus: Aktiviteten forandrer seg gjennom året. Høyest aktivitet er det høst og vår - september/oktober og februar/mars. Midtsommers og midtvinters er det noe lavere aktivitet.

27-dagers syklus: Sola bruker rundt 27 jorddøgn på å rotere om sin egen akse. Solflekkaktiviteten er ujevnt fordelt rundt om på sola. Når områder med stor aktivitet er i en slik posisjon at utbruddene derfra blåses i retning jorda, øker nordlysaktiviteten på jorda 2 til 5 døgn seinere.


NORDLYSOVALEN

Nordlysovalen en fullmånenatt.
Sett nordover fra Rønvikfjell ved Bodø.
November 2000

Det sterkeste nordlyset ligger i en oval rundt begge de magnetiske polene. Ovalformen kommer av at solvinden trykker jordas magnetfelt sammen på solsida. På skyggesida av jorda blir magnetfeltet strukket langt utover bak jorda. På grunn av jordrotasjonen vil derfor nordlysaktiviteten, sett fra samme sted på jorda, flytte seg nordover og sørover i løpet av et døgn.

Nordlyset er altså resultatet av den voldsomme aktiviteten på sola. Jordas magnetfelt beskytter oss mot partikkelstormen. Magnetfeltets og atmosfærens kamp mot solstormen kan du betrakte i mørke og klare kvelder.

 

Noen flere nordlysbilder finner du i bildearkivet.


FORSKNING

Andøya rakettskytefelt ligger på Andøya i Norge. Stedet ligger på vel 69 grader nordlig bredde, midt i området for nordlysovalen. Også topografisk ligger stedet gunstig til for oppskyting av raketter i nordlysområdet. Nordover fra rakettskytefeltet er det åpent hav helt til øygruppa Svalbard.

Rakettskytefeltet blir brukt av forskere fra flere land for oppskyting av raketter som skal utforske nordlyset. Også andre forskningsoppdrag utføres herfra, blant annet undersøkelser av partikler og gasser i atmosfæren.


Copyright © Inge Bergset
wind@windmedia.net